Du har fri.
Ingen møter. Ingen frister akkurat nå. Ingen som krever noe av deg.
Endelig kan du slappe av.
Så hvorfor gjør du ikke det?
Du setter deg i sofaen, men hodet fortsetter å jobbe. Du kommer på noe du burde ha gjort. Tar opp mobilen. Reiser deg for å rydde litt. Sjekker en e-post. Begynner å planlegge mandagen. Kanskje du kjenner dårlig samvittighet fordi du «bare sitter der».
Kroppen er kanskje i ro.
Men systemet ditt har tydeligvis ikke fått samme beskjed.
Hvis du kjenner deg igjen, er spørsmålet kanskje ikke bare:
Hvordan lærer jeg å slappe av?
Et mer interessant spørsmål kan være:
Hvorfor føles det så vanskelig å stoppe?
Fri er ikke nødvendigvis det samme som hvile
Det er lett å tenke at hvile handler om tid.
Har du to timer uten planer, har du jo to timer til å slappe av.
Så enkelt er det ikke alltid.
Du kan ha en helt tom kalender og samtidig være full av:
ting du burde gjøre,
problemer du ikke har løst,
forventninger,
dårlig samvittighet,
indre samtaler,
bekymringer,
planlegging,
og alt du prøver å huske.
Da er du teknisk sett fri.
Men du er ikke nødvendigvis avkoblet.
Dette er også noe av det som gjør langvarig stress så krevende. Stress handler ikke bare om at du har mye å gjøre. Høye forventninger, arbeidspress, mye ansvar og belastninger over tid kan bidra til at stressreaksjonene varer, og søvn, konsentrasjon og humør kan påvirkes.
Når høygir blir normalen
I boka mi Fiks DINE egne PROBLEMER skriver jeg om det jeg kaller den nye normalen.
Det mest lumske er ikke alltid at livet plutselig eksploderer.
Det kan være at du gradvis venner deg til å leve med mer press.
Du jobber litt lenger.
Tar på deg litt mer.
Skyver pausen litt fremover.
Ordner bare én ting til.
Og én til.
Til slutt kan det føles helt normalt å være påskrudd hele tiden.
I boka bruker jeg batteriet som bilde: Hvis du stadig bruker opp det du har og aldri får ordentlig vedlikeholdslading, er det ikke rart at kapasiteten etter hvert blir dårligere.
Det interessante er hva som skjer når du endelig får anledning til å stoppe.
For noen kommer ikke roen.
Det kommer uro.
Kanskje aktiviteten har gjort en jobb for deg
Dette er en del jeg synes er spesielt interessant.
For hvorfor holder vi oss egentlig så travle?
Noen ganger er svaret enkelt:
Fordi vi har mye å gjøre.
Men ikke alltid.
I boka beskriver jeg hvordan arbeid og prosjekter også kan brukes som flukt fra indre uro og tankespinn.
Så lenge du gjør noe, har hodet en oppgave.
Du skal levere.
Rydde.
Handle.
Trene.
Hjelpe.
Ordne.
Planlegge.
Men idet det blir stille, kommer tankene.
Da kan aktivitet nesten bli en reguleringsstrategi:
Hvis jeg holder meg opptatt nok, slipper jeg å kjenne etter.
Problemet er at tankene ikke nødvendigvis forsvinner.
De venter.
Og hvis løsningen alltid er å fylle stillheten med mer aktivitet, kan det bli vanskeligere og vanskeligere å faktisk lande. Det er nettopp denne mekanismen jeg beskriver i boka som «tankespinn som drivstoff».
Hvorfor får jeg dårlig samvittighet når jeg hviler?
Dette spørsmålet dukker opp overraskende ofte i forskjellige varianter.
Jeg burde gjøre noe.
Jeg kaster bort tiden.
Jeg kan ikke bare sitte her.
Det er så mye som burde vært gjort.
Andre får til mye mer enn meg.
Men hvem bestemte egentlig at hvile måtte fortjenes?
Hvis verdien din over tid har blitt tett knyttet til det å være flink, nyttig, effektiv, tilgjengelig eller produktiv, kan det føles uvant å stoppe.
Kanskje du har vært personen som alltid ordner.
Den som stiller opp.
Den som tar litt mer ansvar.
Den som ikke lager problemer.
Den som holder hjulene i gang.
Da kan det å sette seg ned oppleves nesten som om du gjør noe galt.
Ikke nødvendigvis fordi hvile er galt.
Men fordi du har lært et annet mønster.
Boka har en formulering jeg liker godt i en annen sammenheng:
«Jeg svikter ikke når jeg hviler. Jeg lader så jeg kan stå lenger.»
Det er egentlig ganske enkelt.
Men jeg ligger jo på sofaen hele kvelden
Ja.
Men hva gjør hodet?
Scroller du?
Sjekker nyheter?
Svar på meldinger?
Ser video etter video?
Planlegger morgendagen?
Har TV-en på samtidig som mobilen ligger i hånden?
Går gjennom samtaler fra tidligere på dagen?
Å være fysisk i sofaen er ikke automatisk det samme som mental avkobling.
I boka skriver jeg ganske direkte at mobilen ikke nødvendigvis er hvile hvis den bare gir sinnet enda mer input. Poenget er ikke at skjerm er «farlig» eller at du må flytte til en hytte uten strøm.
Poenget er å forstå forskjellen på:
å bytte aktivitet
og
å faktisk lande.
Noen ganger trenger sinnet mindre å prosessere, ikke mer.
Kanskje problemet ikke er at du trenger å bli flinkere til å slappe av
Dette er viktig.
Hvis livet ditt faktisk er for fullt, er løsningen ikke nødvendigvis å lære kroppen en fantastisk pusteteknikk slik at du kan fortsette med nøyaktig samme belastning.
Pusten kan være nyttig.
Meditasjon kan være nyttig.
Trening kan være nyttig.
Selvhypnose kan være nyttig.
En tur kan være nyttig.
Men hvis du kommer tilbake til et liv som fortsetter å tømme deg hver eneste dag, har vi kanskje bare hjulpet deg med å hente deg inn nok til å tåle litt mer av det samme.
Det interesserer meg mindre.
Du kan lese mer om hvordan jeg ser på stress og kroppen på høygir på siden Stress, bekymringer og kroppen på høygir.
I boka er jeg tydelig på at verktøy må ses i sammenheng med systemet du lever i. Du kan bruke gode teknikker, men hvis jobben, grensene, kravene eller livssituasjonen fortsetter å rive ned det du forsøker å bygge opp, må vi også se på det.
Så spørsmålet er ikke bare:
Hvordan kan jeg roe meg ned?
Det kan også være:
Hva er det i livet mitt som gjør at jeg stadig må roe meg ned?
Der begynner vi å komme nærmere noe.
Hva prøver stresset å fortelle deg?
Jeg ser gjerne på stress som informasjon.
Ikke som hele identiteten din.
Hva peker det mot?
Har du for mye å gjøre?
For lite tid?
For mange mennesker du føler ansvar for?
For få grenser?
For høye forventninger?
For lite søvn?
Et problem du hele tiden skyver foran deg?
En jobb eller situasjon du egentlig vet at du ikke trives i?
Bekymringer som trenger handling i stedet for enda en runde i hodet?
Behov du har blitt veldig flink til å ignorere?
I boka oppsummerer jeg noe av dette ganske enkelt:
Stress er et signal om opprydding, ikke en identitet du må ta på deg.
Og det passer godt med måten jeg jobber på.
Vi forsøker ikke bare å skru av varsellampen.
Vi spør også hvorfor den lyser.
Ro kan føles uvant før den føles god
Dette er et litt merkelig fenomen.
Du har kanskje lengtet etter fri hele uka.
Så kommer fridagen.
Og etter tjue minutter begynner du å lete etter noe å gjøre.
Det kan være fordi aktivitet har blitt kjent.
Tempo er kjent.
Press er kjent.
Den indre stemmen som spør «hva er neste?» er kjent.
Da kan stillhet først kjennes nesten rastløs.
Det betyr ikke nødvendigvis at du «ikke kan slappe av».
Det kan bety at du trenger å bli bedre kjent med en annen måte å være på.
Det samme gjelder grenser.
Hvis du vanligvis sier ja, kan et nei føles ubehagelig.
Hvis du alltid presterer, kan «godt nok» føles feil.
Hvis du alltid fyller stillheten, kan ro føles tomt.
Men følelsen alene bestemmer ikke nødvendigvis hva som er riktig for deg.
Gamle mønstre kan føles naturlige nettopp fordi de er gamle.
Når søndagen allerede handler om mandag
Noen får fri fra jobben, men jobben får ikke fri fra dem.
Søndag ettermiddag begynner mandagen.
Du tenker gjennom møtene.
Oppgavene.
Det du ikke rakk fredag.
Hva som kan gå galt.
Hva du må huske.
Plutselig har morgendagens problemer tatt over dagens fritid.
Og hvis dette også følger deg inn i senga, kan grensen mellom stress og søvnproblemer og tankekjør bli ganske liten.
Det er også derfor jeg ikke ser søvn isolert fra resten av livet.
Hvis hodet bruker kvelden på å forsøke å løse alt du ikke har gitt plass tidligere på dagen, er ikke nødvendigvis løsningen bare «bedre søvnhygiene».
Noen ganger trenger selve problemet oppmerksomhet.
Slik jobber jeg med dette i hypnoterapi
Når noen kommer til meg fordi de ikke klarer å finne ro, begynner jeg ikke med:
Du må bare slappe av.
Det har de som regel forsøkt.
Jeg vil heller vite:
Hva skjer når du stopper?
Hva kommer i hodet?
Hva skjer i kroppen?
Hva føler du?
Hva sier den indre stemmen?
Hva tror du vil skje hvis du lar ting ligge?
Hva føler du ansvar for?
Hva prøver du å kontrollere?
Hva trenger du egentlig mer av?
Og hva trenger det å bli mindre av?
Derfra kan vi begynne å se sammenhengen mellom belastninger, behov, grenser, forventninger, kroppens reaksjoner og gamle automatiske mønstre.
Gjennom samtale og klinisk hypnose kan vi arbeide med blant annet indre dialog, følelser, forventninger, kroppens aktivering og underbevisste responser.
Men jeg vil samtidig vite om noe konkret i livet må endres.
For målet mitt er ikke å gjøre deg flinkere til å tåle et liv som tapper deg.
Målet er å hjelpe deg til å finne en bedre måte å møte det du faktisk står i.
Vil du vite mer om selve metoden, kan du lese om hvordan hypnoterapi foregår hos Hypnoterra.
Du trenger kanskje ikke mer disiplin
Kanskje du trenger en grense.
Kanskje du trenger å gjøre én ting mindre.
Kanskje du trenger å akseptere at noe faktisk er godt nok.
Kanskje du trenger å løse problemet du har brukt tre måneder på å bekymre deg for.
Kanskje du trenger mer hjelp.
Kanskje du trenger å slutte å være tilgjengelig for alle hele tiden.
Kanskje du må prioritere søvnen.
Eller kanskje du bare trenger å begynne å oppdage hvor mye energi som brukes på ting du egentlig ikke ønsker å bære.
Helsenorge anbefaler nettopp aktive grep når langvarig stress skyldes en belastende situasjon, blant annet å legge til rette for hvile og søvn, sette grenser, ta pauser og si nei til ting som tapper unødvendig.
Det trenger ikke bety at du skal snu hele livet på mandag.
Men noe må kanskje få være annerledes.
Ett spørsmål jeg synes du kan ta med deg
Neste gang du har fri og merker at du likevel ikke klarer å lande, ikke start med å irritere deg over at du er «dårlig til å slappe av».
Stopp heller et øyeblikk og spør:
Hva er det jeg kjenner når jeg faktisk stopper?
Og så:
Hva prøver jeg vanligvis å gjøre for å slippe å kjenne akkurat dette?
Der kan det ligge mye informasjon.
For noen er svaret bekymring.
For andre skyld.
Uro.
Tomhet.
En følelse av å ikke være nyttig.
Ting som burde vært gjort.
Problemer de har skjøvet foran seg.
Eller bare et system som har kjørt så lenge på høygir at det trenger tid og nye erfaringer før ro igjen føles naturlig.
Ikke jag svaret.
Bare legg merke til det.
Når bør du ta stresset mer på alvor?
Hvis stress og manglende evne til å finne ro har vart over tid og begynner å påvirke søvn, konsentrasjon, humør eller fysisk helse, er det fornuftig å ta det på alvor. Helsenorge anbefaler å vurdere kontakt med fastlegen dersom stress over tid går ut over helsen.
Hypnoterapi kan være et sted å jobbe med stressreaksjoner, bekymringer, indre dialog, behov og fastlåste mønstre, men tjenesten erstatter ikke nødvendig medisinsk helsehjelp.
Du skal ikke måtte fortjene all hvile
Det finnes tider hvor vi må stå på.
Livet krever det av oss innimellom.
Men høygir kan ikke være eneste gir.
Hvis hver ledige time fylles med nye oppgaver, hvis stillheten alltid må overdøves, eller hvis dårlig samvittighet dukker opp hver gang du setter deg ned, ville jeg vært nysgjerrig på hvorfor.
Ikke fordi hvile skal bli enda en oppgave du må prestere perfekt på.
Men fordi livet ikke bare skal bestå av å holde ut frem til neste pause.
Og kanskje er målet heller ikke at du skal bli fantastisk flink til å slappe av.
Kanskje målet er å bygge et liv hvor kroppen og hodet ikke trenger å kjempe så hardt for å få lov til det.
Vil du jobbe med stress, tankekjør eller kroppen på høygir?
Hos Hypnoterra jobber jeg med stress, bekymringer, kroppens reaksjoner, behov, grenser, indre dialog og automatiske mønstre gjennom samtale og klinisk hypnose.
Du trenger ikke vite nøyaktig hvorfor du ikke klarer å finne ro.
Det holder å begynne med det du faktisk opplever:
Jeg har fri. Men jeg klarer fortsatt ikke å lande.
Der har vi et sted å starte.
Ta kontakt med Hypnoterra hvis du vil undersøke om dette kan være noe vi kan jobbe med sammen.