Det skjedde da.
Så hvorfor kan kroppen reagere som om det skjer nå?
Du kan vite med hodet at faren er over. Likevel kan en lukt, en lyd, et sted, en berøring, et ansiktsuttrykk, en situasjon eller en tanke få kroppen til å reagere før du rekker å forstå hvorfor.
Pulsen øker. Kroppen strammer seg. Du blir redd, urolig eller kanskje helt nummen. Et minne, et indre bilde eller en følelse kan komme med en kraft som ikke står i forhold til det som faktisk skjer rundt deg.
Det er noe av det jeg synes er mest interessant ved arbeid med traumer og PTSD:
Hendelsen ligger i fortiden. Men reaksjonen gjør det kanskje ikke.
Og det er nettopp denne reaksjonen jeg er opptatt av når jeg jobber med traumer og PTSD i hypnoterapi.
Når faren er over, men alarmen fortsatt går
Ved PTSD kan man blant annet oppleve gjenopplevelse gjennom minner, flashbacks eller mareritt, unngåelse av det som minner om hendelsen og en kropp som fortsetter å stå i fareberedskap.
Men en liste over symptomer forteller ikke nødvendigvis hvorfor akkurat din reaksjon fortsetter.
Det er der jeg begynner å bli nysgjerrig.
Hva skjer i sekundet før kroppen går i alarm?
Hva var triggeren?
Hva kjenner du?
Hvilken følelse blir aktivert?
Hva har sinnet lært at akkurat denne lyden, situasjonen, kroppsfølelsen eller opplevelsen betyr?
Og kanskje viktigst:
Hva forsøker systemet ditt egentlig å gjøre for deg?
Jeg er ikke bare ute etter å dempe et symptom. Jeg vil forstå hva som holder reaksjonen i gang.
Følelsen som limer fast
I boka mi Fiks DINE egne PROBLEMER kaller jeg dette følelsen som limer fast.
Slik jeg ser det, er det ofte ikke selve minnet som er hovedproblemet.
Vi kan huske mange vonde ting uten at kroppen går i full alarm hver gang. Det som kan gjøre traumeminnet annerledes, er følelsen og kroppsreaksjonen som fortsatt er tett koblet til det.
En trigger aktiverer følelsen.
Følelsen aktiverer kroppen.
Kroppen reagerer som om noe skjer nå.
Og reaksjonen kan igjen føre til frykt, tankekjør, kontroll, unngåelse eller gjenopplevelse.
Da får vi en loop hvor fortiden fortsetter å påvirke nåtiden.
I boka beskriver jeg nettopp dette som en fastlåst følelseskobling, der triggeren kan sende personen inn i en runddans av følelser og kroppslige reaksjoner.
Målet mitt er ikke å slette minnet.
Jeg er interessert i å endre hvordan kropp og sinn reagerer på det.
Underbevisstheten prøver ikke å ødelegge for deg
Dette er viktig for hvordan jeg ser på terapi generelt.
Jeg ser underbevisstheten som en problemløser.
Den prøver vanligvis å beskytte, varsle, forstå og finne løsninger ut fra det den har lært.
Men den har ikke alltid den beste strategien.
Hvis en opplevelse fortsatt er tett knyttet til frykt, skam, hjelpeløshet eller en annen sterk følelse, kan systemet fortsette å reagere hver gang noe minner om den.
I boka beskriver jeg traumet som et uløst problem underbevisstheten forsøker å prosessere igjen og igjen, men hvor følelsen og triggerne gjør at den blir sittende fast i samme runde.
Det kan gi et helt annet utgangspunkt for terapien.
I stedet for bare å spørre:
Hvordan får vi denne reaksjonen til å stoppe?
kan vi også spørre:
Hva trenger sinnet for at det ikke lenger skal behøve å reagere på denne måten?
Det er en viktig forskjell.
Du trenger ikke nødvendigvis fortelle meg alt
Noen forbinder traumebehandling med å måtte fortelle hele historien fra begynnelse til slutt, åpne alle sårene og kjenne på alt en gang til.
Det er ikke slik jeg ønsker å jobbe.
Selvfølgelig må jeg forstå problemstillingen og nok av sammenhengen til at arbeidet gir mening. Men jeg trenger ikke nødvendigvis alle detaljer.
Ofte er jeg langt mer interessert i hva som skjer nå når problemet aktiveres.
Hva trigger deg?
Hva skjer i kroppen?
Hvilken følelse kommer?
Hva ser, hører eller kjenner du på innsiden?
Hva forsøker sinnet å beskytte deg mot?
Og hva må endres for at systemet skal kunne reagere annerledes?
Jeg skriver også i boka at terapi ikke nødvendigvis betyr at alt må gjenoppleves i detalj. Trygghet og tilstrekkelig avstand kan være viktigere enn å grave seg lengst mulig ned i historien.
Klienten kommer tross alt for å få det bedre — ikke for å lide mest mulig på veien dit.
Slik jobber jeg med traumer og PTSD
Når en klient kommer til meg med traumer eller PTSD, begynner jeg ikke med å grave etter mest mulig informasjon om fortiden.
Jeg begynner med det som faktisk skjer i dag.
Hva trigger reaksjonen? Hva skjer i kroppen? Hvilken følelse kommer? Hvilke indre bilder eller tanker dukker opp? Og hva ser det ut som sinnet forsøker å beskytte eller løse?
Derfra jobber vi med det som holder reaksjonen aktiv.
Gjennom samtale og klinisk hypnose kan vi blant annet arbeide med følelsen som er knyttet til problemet, kroppens alarm, indre bilder, gamle koblinger og underbevisste responser.
Noen ganger trenger sinnet mer trygghet eller andre ressurser før vi går videre. Andre ganger kan vi ganske raskt komme inn til det som faktisk holder reaksjonen fast.
Jeg jobber ikke etter ett manus som skal passe alle. Jeg bruker forskjellige verktøy ut fra personen og problemstillingen.
For meg er ikke navnet på teknikken det viktigste.
Det viktige er om vi klarer å skape en bedre respons enn den gamle.
Målet er at noe som tilhører fortiden, i større grad skal få bli der.
Det er ikke minnet jeg prøver å fjerne
Dette er verdt å gjenta.
Du trenger ikke glemme det som skjedde for at forholdet ditt til det skal kunne forandre seg.
Tenk deg at et minne tidligere utløste en reaksjon på 10 av 10.
Hva skjer dersom den samme følelsen og kroppslige alarmen ikke lenger følger automatisk med?
Kan du huske hendelsen uten å bli dratt rett inn i den?
Kan du tenke på den samtidig som kroppen registrerer at du er her — nå?
Kan noe som tidligere føltes som om det fortsatt skjedde, etter hvert oppleves som noe som har skjedd?
I boka beskriver jeg hvordan endring av følelsen og tilstrekkelig trygghet og avstand kan gjøre det lettere for sinnet å forholde seg til opplevelsen uten å bli overveldet.
Det er stor forskjell på å glemme fortiden og å slutte å bli styrt av den.
Fortiden forsvinner ikke. Men den kan slutte å styre alt.
Det er kanskje en av de viktigste setningene i hele måten jeg tenker terapi på.
Hva med kompleks PTSD – KPTSD?
Ved kompleks PTSD har man de samme grunnleggende PTSD-kjennetegnene, men kan i tillegg streve med følelsesregulering, negative tanker om seg selv og relasjoner til andre.
Langvarige eller gjentatte traumatiske belastninger kan derfor ha påvirket langt mer enn reaksjonen på én bestemt hendelse.
Trygghet.
Selvfølelse.
Grenser.
Relasjoner.
Tilliten til andre.
Måten man håndterer sterke følelser på.
Da kan det være flere ting som henger sammen.
Men jeg ser fortsatt etter mye av det samme:
Hva har systemet lært?
Hva forsøker det å beskytte?
Hvilke følelser og triggere holder reaksjonene i gang?
Hvilke gamle strategier brukes fortsatt, selv om de ikke lenger hjelper?
Én reaksjon kan endre seg, samtidig som andre områder fortsatt trenger arbeid.
Derfor er jeg opptatt av helheten — ikke bare navnet på diagnosen.
Hos Hypnoterra stiller jeg ikke diagnoser. PTSD og KPTSD skal diagnostiseres av kvalifisert helsepersonell. Jeg jobber med traumer, PTSD, kompleks PTSD og traumereaksjonene klienten faktisk opplever.
Kan traumereaksjoner endre seg raskt?
Ja, noen ganger kan det skje mye når sinnet først får en annen erfaring.
Det betyr ikke at alle har samme prosess.
Men jeg har sett hvor mye et vendepunkt kan bety.
Det trenger heller ikke begynne med en enorm forandring. I boka beskriver jeg hvordan bare et glimt av ro eller frihet kan være nok til at personen for første gang virkelig kjenner:
Dette kan faktisk bli annerledes.
Noen fastlåste reaksjoner kan for noen endre seg raskt når følelsen eller koblingen bak dem endres.
Andre problemstillinger har flere lag.
Begge deler kan være sant samtidig.
Du kan få en stor endring i én reaksjon og samtidig oppdage at det finnes andre områder som trenger oppmerksomhet.
Trygghet.
Relasjoner.
Grenser.
Selvfølelse.
Andre triggere.
Gamle mønstre.
Derfor lover jeg ikke hvor mange timer akkurat du trenger.
Jeg synes et bedre spørsmål er:
Hva er det som fortsatt holder problemet i gang — og hva skjer når vi begynner å endre akkurat det?
Hypnose er et verktøy – ikke magi
Hypnose høres fortsatt mystisk ut for mange.
For meg er det langt mer jordnært.
Hypnose er fokusert oppmerksomhet. Du er ikke borte. Du sover ikke. Og du gir ikke fra deg kontrollen. Det er også slik jeg beskriver hypnose i boka.
Når jeg jobber med hypnoterapi, bruker vi denne fokuserte tilstanden til å arbeide med ting som ikke alltid lar seg endre bare fordi det bevisste hodet har bestemt seg.
Følelser.
Vaner.
Indre bilder.
Automatiske reaksjoner.
Gamle koblinger.
Underbevisste strategier.
Samtalen er derfor en like viktig del av arbeidet. Jeg må forstå hva vi skal jobbe med før det gir mening å gjøre noe med det.
Og hypnosen er ikke noe jeg «gjør med deg».
Jeg kan guide, stille spørsmål, hjelpe deg å se sammenhenger og bruke verktøyene jeg har lært.
Men det er ditt eget sinn som gjør arbeidet.
Vil du vite mer om selve metoden, kan du lese om hvordan hypnoterapi foregår hos Hypnoterra.
Trygghet først – så prosessering
Jeg mener traumearbeid skal handle om endring, ikke om hvem som klarer å grave dypest.
Ved sterk dissosiasjon, selvskading, selvmordsfare eller akutt krise skal nødvendig helsehjelp og stabilisering komme først.
Det står også klart i boka:
Trygghet først – så prosessering.
Dersom PTSD-symptomer gir store plager eller varer over tid, anbefaler Helsenorge å søke profesjonell helsehjelp, vanligvis med fastlegen som første kontakt.
Hos Hypnoterra kan vi jobbe med traumer, PTSD, KPTSD, triggere, fastlåste følelser og underbevisste reaksjoner, men hypnoterapi erstatter ikke nødvendig medisinsk eller akutt helsehjelp.
Kanskje problemet ikke er at fortiden finnes
Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.
Men vi kan arbeide med hva det som skjedde gjør med deg i dag.
Det er forskjellen.
Kropp og sinn gjør som regel det de har lært. Noen reaksjoner var kanskje nødvendige da de ble skapt. De beskyttet deg, hjalp deg gjennom noe eller prøvde å holde deg trygg.
Problemet kommer når den samme reaksjonen fortsetter å kjøre lenge etter at situasjonen har endret seg.
I boka skriver jeg at målet med terapi ikke er å gjøre mennesker «normale».
Målet er:
mer frihet — flere valg og mindre automatikk.
Det gjelder også når jeg jobber med traumer.
Når vi begynner å forstå triggeren, følelsen, beskyttelsen og mønsteret bak reaksjonen, får vi også noe konkret å arbeide med.
Og noen ganger begynner en stor endring med noe som virker ganske lite.
Et minne som plutselig kjennes lenger unna.
En trigger som ikke treffer på samme måte.
Et pust som går litt friere.
Et øyeblikk der kroppen oppdager:
Det skjer ikke nå.
Vil du jobbe med traumer, PTSD eller traumereaksjoner?
Hos Hypnoterra jobber jeg med traumer, PTSD, kompleks PTSD (KPTSD), triggere og fastlåste traumereaksjoner gjennom samtale og klinisk hypnose.
Du trenger ikke ha hele historien ferdig sortert før du tar kontakt.
Du trenger heller ikke vite nøyaktig hvorfor du reagerer som du gjør.
Det holder å begynne med:
Hva opplever du i dag?
Hva skjer når problemet aktiveres?
Og hva ønsker du skal bli annerledes?
Les mer om traumer, PTSD og kompleks PTSD på siden Traumer og krevende opplevelser, eller ta kontakt hvis du ønsker å undersøke om hypnoterapi kan passe for det du vil jobbe med.